jump to navigation

Vind og vinger (Telemark) 23. mars 2008

Posted by Oda in Foto/tegninger, Natur.
Tags: , , , , , , , , , ,
trackback

Jeg får ikke tenkt tankene mine de neste dagene heller. På vidda blåser de rett gjennom hodet, uansett hvor tett jeg snører hetta på anorakken, og inne i hytta steker de på vedovnen eller tørker i gamle tegneseriealbum.

vind-skavler.jpg

Vinden uler, men det er rart hvordan de beste bildene sjelden blir tatt i finvær. Er du pysete kan de til og med tas gjennom hyttevinduet.

lysrand-fjell-vind.jpg

På hovda vi ser fra kjøkkenet skinner sola samtidig som det føyker, slik at lyset samler seg i et gyllent bånd langs den slake konturen.

lysrand-fjell-vind-close.jpg

Men vi går turer også. Nede i lia er det nesten vindstille, og du kan fortsatt se rypesporene fra morgenbeitinga i fjellbjørkeskogen.

rypespor-diagonal.jpg

Sporlinja går i sikksakk, gjerne fire-fem striper parallellt, og det er slepespor ved siden av de nøyaktige fotavtrykkene. Jeg lurer på om slepinga kommer fra vingene eller de dunete fjærsokkene til rypa?

rypespor-vinge-m-busk.jpg

Her kan du ihvertfall se hva som skjer når den lander. Den setter ned én fot etter den andre i snøen, men har fortsatt vingene utspredt. Én vinge stryker fem fjær mot puddersnøen på ene sida av sporet, motsatt side får et liknende strøk av den andre vingen, det hele gjentar seg under neste skritt, før den rekker å samle vingene langs kroppen.

rypespor-vinge-semiclose.jpg

Jeg elsker presisjonen i disse sporene. Først skjønte jeg ikke hva de kunne være, stripene var så lette og smale at jeg tok dem for merker av klør. Men hva slags dyr ville laget skrapemønster med klørne mens det gikk?

rypespor-vinge-close.jpg

Hvis du vil studere hvordan rypa lager spor, og se den beite, kikk på denne franske amatørvideoen fra det svenske Lappland. Her ser du godt de dunete beina, mot slutten av filmen når den klatrer opp på kvisten. Det ser ut som om sokkene eller tærne lager slepesporet i snøen.

I Norge finnes det to rypearter, fjellrype og lirype, men jeg veit ikke hvordan du ser forskjell på dem. En morsom ting er at de graver seg ned for å sove, ligger i ei grop og er usynlige på snøhuletur, et snøfall er bare bonus, det er både varmere og relativt trygt, selv om reven veit om taktikken.

graner-blue-shadows.jpg

Når du går i lia kan du iblant se disse gropene, gjerne ved rota på en busk eller et lite tre. Er det ei bjørk ser jeg for meg at rypa står opp neste morgen, rister av seg snøen og beiter maten av taket.

ski-blue-shadows.jpg

Les også de forrige påskepostene mine fra Telemark:
1. Fjelltanker (langfredag)
2. Gaustayama (påskeaften)

Advertisements

Kommentarer»

1. frr - 23. mars 2008

Ren reklame, dette, for fylket i mitt hjerte.

2. Oda - 23. mars 2008

Men jeg var ikke sponset av turistkontoret, altså. Kors på halsen. (Søren, hvorfor tenkte jeg ikke på dét…)

3. EN BLOGG OM KALD KJÆRLIGHET - 23. mars 2008

Det kryper kaldt nedover ryggen på meg! Så fint. Jeg lurer på om vi er i ferd med å danne en kulde-elite blant bloggerene, Oda 🙂 Jeg har skrevet om kryosfæren i dag, og du reklamerer varmt for kalde landskap!

Har stor sans for bildene med rypas vingespor. Kan nesten minne om isbjørnklør, he, he. Men du har vel ikke så mange av den sorten i Telemark, kanskje…

4. Oda - 23. mars 2008

Problemet med meg er jo at jeg er ganske troløs når det gjelder interesser. Du skal ikke se bort fra at jeg kommer plutselig tilbake med reklame for varme strøk også… Det er med steder og natur som med kultur, sjangeren er ikke det avgjørende for meg, men kvaliteten på hver enkelt opplevelse.

Da jeg så sporene tenkte jeg faktisk også på bjørneklør! Men det måtte jo ha vært en bitteliten og lett bjørn med enorme labber isåfall…

5. EN BLOGG OM KALD KJÆRLIGHET - 23. mars 2008

Jeg har da heller ingenting i mot varme strøk, – en deilig sommerdag når temperaturen kryper over 25 grader og man kan drikke et kaldt glass hvitvin i solveggen –

6. Oda - 23. mars 2008

Eller flyte på ryggen i havet, med nærsynt blikk på den blå himmelen, og ørene dekket av vann så alle lyder dempes i hodet…

7. anita thomhave simonsen - 23. mars 2008

Hej Oda!

Så mange fine landskabsbilleder og naturbilleder…jeg fornemmer så sandelig at du går i dybden med de oplevelser, der hvor du er…..her hvor jeg er belv der ikke så meget sne alligevel og mine gæster kom fint frem og hjem igen ( du har ret, godt med gæster men de skal også hjem igen)…….men vi fik sneen at se for første gang i år, aå underligt at det skulle blive sidst i marts…

Menhvor skønt at se alt den sne, hvor du er, og de smukke dyrespor og dine fine forklaringer er bare så dejlige og lærerige….rypen er en smuk fugl og jeg nød den skønne video i fulde drag…så sød den er…og den kan godt nok ondulere det frugtbare på en gren…men det skal være den vel undt i den kulde og sikkert med mangel på mad for den….fine fjer den har på fødderne…..og den falder bare så godt i med sneen, det ses tydeligt i deoen, hvor den løber….(kan dog ikke lade være med at tænke på hvor lækkert den sikkert smager)…..ryper har vi jo ikke i Danmark…så sjovt at se alle sporene, dens adfærd og den smukke fugl med det sjove korte næb…tak for et godt naturindlæg med kvalitet i….

8. Oda - 24. mars 2008

Hyggelig, Anita! Jeg må le når du skriver om hvor fin fuglen er og alt du har sett og tenkt, og så plutselig kommer på at den også helt sikkert smaker godt, haha, jeg tror sannsynligvis du har skremmende rett, akk sånne er vi, rovdyr innerst inne 😆

9. Stille uke « Spindellett - 24. mars 2008

[…] Nå er påsken over. Jeg har feiret den på min måte, men i tankene har jeg vært både i Telemark og i det vakre […]

10. vibeke - 24. mars 2008

Veldig koselig å følge deg på tur disse dagene. Jeg hadde noen vintre i Telemark da jeg studerte. En vinter med så mye snø at vi kunne gå over hyttetakene på Lifjell. En vinter med så lite snø at jeg ikke kunne skjønne at jeg var på samme plass som året før.

Ryper er jeg godt kjent med. Er vokst opp med en rypejegerpappa. Søstra mi laget smykker og øredobber av rypefjær og perler. De ble faktisk ganske lekre. Hun hadde tidlig anlegg for design, noe jeg derimot ikke hadde. Så da så.

11. Oda - 25. mars 2008

Takk Vibeke, både for lenke og godord!
Og veldig fin historie om søsteren din som lagde smykker av rypefjær. Det ga en poetisk dimensjon til brutaliteten ved jakta, synes jeg, formildende, dette å ikke bare spise dyret, men bruke flere deler, slik det sikkert var opprinnelig. Jeg husker godt fjærsmykkene mange brukte på nittitallet, kanskje var flere lagd av rypefjær? 🙂

12. Aina - 25. mars 2008

Mm, nydeleg, Oda!

13. Miriam - 25. mars 2008

Nydelige bilder, alle disse glimtene fra Telemark. Skjønner hvor jeg må legge neste reisemål.

Vær forresten glad du ikke opplevde disse rypegropene med fuglehund. Vi så det samme, men da hadde vi lett etter brillehunden vår i flere timer, som sto i stand….

14. Oda - 26. mars 2008

Aina: Takk!

Miriam: Haha, jeg ser det for meg, hunden som står frosset fast i instinktiv forvirring, mens dere løper rundt og leter. Å gå med hund i naturen er klart en annen opplevelse, fint å ha en følgesvenn, men iblant kanskje… hm… litt mindre meditativt? 😆

15. Danielle - 26. mars 2008

Du har fanget vinteren, ser jeg. Rypesporene ser ut som pynteborder og kakepynt. So pretty!

16. Oda - 26. mars 2008

Hei Danielle, og velkommen hit!
Jeg tenkte også på pynteborder. Særlig det at de er så utrolig rette og symmetriske, som laget med linjal eller sjablong.

17. bridgehill - 27. mars 2008

Skrevet med innsikt og innlevelse til gode og illustrerende bilder. Oda er til stede i det hun skriver om. Da blir det godt og interessant.

18. Oda - 28. mars 2008

Takk, Bridgehill! Jeg vet ofte ikke så mye på forhånd, men lærer av research underveis. Denne gangen lærte jeg en del om rypa ved å lete etter forklaringer på egne bilder 😉

19. Stille uke - 23. oktober 2008

[…] Nå er påsken over. Jeg har feiret den på min måte, men i tankene har jeg vært både i Telemark og i det vakre […]

20. vibeke - 23. oktober 2008

Hei! Du får bare ta å slette den pingen og denne kommentaren her. Skjønner ikke helt hva som har skjedd her, men jeg driver og «konverterer» til eget domene. Disse tekniske dippeduttene går sine egne veier, ser det ut til 🙂

21. Oda - 23. oktober 2008

hei vibeke, jeg skjønte at det var noe sånt, men jeg tenkte at det ikke gjorde noe, en ping fra eller til – alltid hyggelig med besøk fra deg uansett, vet du. selv om det er ved en feiltakelse 😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: